Benutzer:BurningKestrel/Skispringen in Jugoslawien

aus Wikipedia, der freien Enzyklopädie
Zur Navigation springen Zur Suche springen
Dieser Artikel (Skispringen in Jugoslawien) ist im Entstehen begriffen und noch nicht Bestandteil der freien Enzyklopädie Wikipedia.
Wenn du dies liest:
  • Der Text kann teilweise in einer Fremdsprache verfasst, unvollständig sein oder noch ungeprüfte Aussagen enthalten.
  • Wenn du Fragen zum Thema hast, nimm am besten Kontakt mit dem Autor BurningKestrel auf.
Wenn du diesen Artikel überarbeitest:
  • Bitte denke daran, die Angaben im Artikel durch geeignete Quellen zu belegen und zu prüfen, ob er auch anderweitig den Richtlinien der Wikipedia entspricht (siehe Wikipedia:Artikel).
  • Nach erfolgter Übersetzung kannst du diese Vorlage entfernen und den Artikel in den Artikelnamensraum verschieben. Die entstehende Weiterleitung kannst du schnelllöschen lassen.
  • Importe inaktiver Accounts, die länger als drei Monate völlig unbearbeitet sind, werden gelöscht.
Vorlage:Importartikel/Wartung-2024-02

border|right|100px|Jugoslavias flagg Skihopping i Jugoslavia ble stort sett utøvd i Slovenia, og alle jugoslaviske deltakere i internasjonale mesterskap og andre viktige renn var slovenere. Men det fantes også enkelte hoppbakker og noe hoppaktivitet i de fleste andre jugoslaviske delrepublikkene. OL i 1984 ble arrangert i Sarajevo i Bosnia-Hercegovina.

Skiløping i Krain, nordvest i det som i dag er Slovenia, ble beskrevet så tidlig som i 1689 av greve Valvasor.[1] I 1893 besøkte den norske offiseren, skiløperen og eventyreren Henrik Angell Montenegro og la grunnlaget for skiløping der.[2]

Slovenia[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Den første slovener som hoppet på ski påstås å ha vært den senere kjente ingeniøren Stanko Bloudek, som i 1912 eksperimenterte med hopping i Trutnov i det daværende Böhmen. I 1921 ble det første uoffisielle slovenske og jugoslaviske mesterskapet i skihopping arrangert i en liten bakke i Bohinj. Jože Pogačar vant og satte den første slovenske lengderekorden med 9,5 meter.[3]

Planica[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

[[Fil:Franc Pribošek in 1936 at Planica.jpg|thumb|Franc Pribošek i Planica, 1936]] Planicas æra som viktig skihoppsenter begynte i 1933, da den første skiflygingsbakken ble bygd. Den var kontruert av Stanko Bloudek, og byggingen ble ledet av Ivan Rožman. Bakken, kalt Velikanka, ble åpnet i 1934. Samme år satte Birger Ruud (Norge) den første verdensrekorden med 92 meter. 15. mars 1936 ble østerrikske Sepp Bradl den første til å stå på et hopp over 100 meter da han landet på 101 meter i Planica. Skiflygingsbakken og de mindre bakkene i Planica ble satt i stand igjen etter 2. verdenskrig, og i 1948 ble verdensrekorden flyttet til 120 meter av Fritz Tschannen (Sveits).

Etter at Planica i noen år hadde falt skyggen av de nye skiflygingsbakkene i Oberstdorf, Bad Mitterndorf (Kulm) og Vikersund, konstruerte brødrene Lado og Janez Gorišek i 1968 en ny skiflygingsbakke ikke langt unna den gamle bakken. Den nye kjempebakken, nå kjent som Letalnica, ble tatt i bruk under skiflygingsuka i 1969 og satte Planica øyeblikkelig på kartet igjen, da det ble satt fem verdensrekorder i løpet av tre dager. I 1972 ble det første verdensmesterskapet i skiflyging arrangert der. I Jugoslavias tid ble skiflygings-VM arrangert tre ganger i Planica, i 1972, 1979 og 1985, og siden Slovenia ble uavhengig har det også vært tre VM der, i 1994, 2004 og 2010. Fra 1987 til 2005 ble alle verdensrekorder i skiflyging satt i Planica. Den gamle skiflygingsbakken i Planica ble modernisert noe og fortsatte som storbakke fram til 1998, med blant annet verdenscuprenn.

Skihoppere[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

[[Fil:Franci Petek.jpg|thumb|Franci Petek, Jugoslavias eneste verdensmester i hopp]] Vorlage:Kartposisjon+ Fram til begynnelsen av 1980-tallet nådde slovenske (jugoslaviske) skihoppere sjelden opp på resultatlistene i internasjonale mesterskap og andre viktige renn. Til tross for at landet lenge hadde den største skiflygingsbakken i verden, har bare én slovener satt verdensrekord i skiflyging. Jože Šlibar satte verdensrekord med 141 meter i 1961, men den rekorden ble satt i Oberstdorf i Tyskland, ikke hjemme i Planica.

Av de beste plasseringene før 1980 kan nevnes at Bine Rogelj ble nummer 10 sammenlagt i den tysk-østerrikske hoppuka 1953/54. I OL i Grenoble i 1968 ble Ludvik Zajc, senere norsk landslagstrener, nummer 9 i storbakken i Saint-Nizier. I OL i Sapporo i 1972 ble Danilo Pudgar nummer 8 i storbakken og Peter Štefančič nummer 10 i normalbakken. Peter Štefančič greide også 10.-plass i VM i skiflyging i 1972.

Bedre tider for Jugoslavia og Slovenias skihoppere begynte for alvor i 1981, da Primož Ulaga vant sitt første verdenscuprenn. Fram til 1988 tok han i alt 9 rennseiere. I 1983/84 ble han nummer 6 sammenlagt i verdenscupen. Året etter ble Miran Tepeš nummer 6 i VM i skiflyging. Janez Štirn fikk landets aller første mesterskapsmedalje da han tok bronse i junior-VM 1984. Den første medaljen for senior kom i OL i Calgary i 1988, der Matjaž Debelak tok bronsemedalje i storbakken og det jugoslaviske laget tok sølv i lagkonkurransen. Samme år tok Primož Ulaga sølv i VM i skiflyging i Oberstdorf, og han ble også nummer 3 sammenlagt i verdenscupen den sesongen. I 1991, bare noen måneder før Slovenia erklærte seg uavhengig fra Jugoslavia, ble Franci Petek verdensmester i storbakken i Predazzo. Samme sesong tok Damjan Fras bronse i junior-VM. Jugoslavia tok to ganger medalje i lagkonkurranse i junior-VM - sølv i 1989 og bronse i 1990.

Blant kjente jugoslaviske (slovenske) skihoppere bør også nevnes Vinko Bogataj. Han oppnådde aldri de aller beste plasseringene, men ble landskjent i USA etter at han hadde et spektakulært fall i skiflygingsbakken i Oberstdorf i 1970. TV-selskapet ABC viste rennet, og brukte senere fallet som et av flere eksempler på hell og uhell i sportens verden i åpningssekvensen til programmet Wide World of Sports. Under introduksjonen «the thrill of victory... and the agony of defeat» illustrerte Vinko Bogataj «the agony of defeat» helt til programmet ble nedlagt i 1998.[4]

Kroatia[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Den første hoppbakken i Kroatia ble bygd i 1934, i byen Mrkopalj. Nordmannen Jahr satte der bakkerekord med 46 meter i 1936.[5] De neste årene ble det bygd hoppbakker flere steder i Kroatia, og skihopping var en populær idrett i landet som da var en del av Jugoslavia. På 1940-tallet satte Josip Šporer kroatisk rekord med 102 meter i skiflygingsbakken i Planica i Slovenia. Til sammenligning var verdensrekorden satt samme sted i 1948 på 120 meter.[6]

I 1948 åpnet Kroatias største hoppbakke (i dag K70) i Delnice. Bakken var konstruert av den slovenske ingeniøren Stanko Bloudek, som også konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica. Det siste større rennet i Delnice var det jugoslaviske mesterskapet i 1981. Etter flere vintre med snømangel døde skihoppingen i Kroatia ut på 1980-tallet, men ble vekket til live igjen i mars 2006, da det ble holdt et ungdomsrenn med slovenske deltakere i Delnice.[7] [[Fil:Igman.jpg|thumb|OL-bakkene i Igman ved Sarajevo, 2007]]

Bosnia-Hercegovina[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Bosnia-Hercegovina har aldri hatt internasjonale skihoppere, men OL i 1984 ble arrangert i Sarajevo. Hoppbakkene ved Sarajevo, tegnet av de slovenske brødrene Lado og Janez Gorišek,[8] ble nesten ikke brukt etter OL, og har blitt stående til forfalls. En K87-bakke ved Travnik var delrepublikkens nest største hoppbakke, i tillegg har det også eksistert mindre hoppbakker flere steder i Bosnia-Hercegovina.

Serbia[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Det har eksistert flere mindre hoppbakker i Serbia, blant annet en 40-metersbakke i Košutnjak ved Beograd, som ble konstruert av Stanko Bloudek i 1936 og ombygd i 1953.

Montenegro[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

To hoppbakker med størrelse K60 og K30 ble bygd i Žabljak i Montenegro i 1961, og ble brukt under det jugoslaviske mesterskapet der i 1962 og 1965. I den største bakken satte Bozo Cvorovic montenegrinsk rekord med 46 meter. [[Fil:Stanko Bloudek cropped.jpg|thumb|Stanko Bloudek, den slovenske ingeniøren som blant annet konstruerte den første skiflygingsbakken i Planica.]]

Arrangerte mesterskap og viktige renn[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

OL[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

VM i skiflyging[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Verdenscup menn[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

  • Planica (1980-)

Se også[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

Kilder[Bearbeiten | Quelltext bearbeiten]

  1. ↑ Roland Huntford: To planker og en lidenskap - Skiløpingens historie. Aschehough, Oslo 2006. ISBN 978-82-03-20945-1 (s. 228-229)
  2. ↑ Jakob Vaage: Norske ski erobrer verden. Gyldendal, Oslo 1952 (s. 156-159, digitalisert av Nasjonalbiblioteket)
  3. ↑ Technical Museum of Slovenia: The Flying Man, Stanko Bloudek (1890-1959) Vorlage:Wayback (s. 16)
  4. ↑ Los Angeles Times: Bogataj Fell Into Fame (9. februar 2002, besøkt 28. oktober 2012)
  5. ↑ Mrkopalj - kolijevka hrvatskog skijanja
  6. ↑ Skijumping.pl: Egzotyczne skoki narciarskie (s. 6, besøkt 28. oktober 2012)
  7. ↑ Klub Sušačana: Kraljica delničkog sporta (skrevet av Marinko Krmpotić, besøkt 28. oktober 2012)
  8. ↑ BiH Ski: Obnova skakaonica na Igmanu, stvarnost ili pusti snovi? (blogginnlegg 17. mars 2010, besøkt 28. oktober 2012)

Vorlage:Skihopping etter land

Vorlage:Autoritetsdata

[[Kategori:Skihopping etter land|Jugoslavia]] [[Kategori:Sport i Jugoslavia etter idrett]]

Abgerufen von „https://de.wikipedia.org/w/index.php?title=Benutzer:BurningKestrel/Skispringen_in_Jugoslawien&oldid=242168615“